Opptatt av å nå målene deres dette året? Ta en titt på deg selv som leder og medarbeider

img_3134-1

Jeg satt akkurat i et møte med en leder hos en stor kunde av oss. Temaet for møtet var at de ville ha oss til å gjennomføre en workshop om hvordan de fremover kan jobbe effektivt i matrise, hvordan få til gode samarbeid, og hvordan de kan gå fra mentaliteten «min» til «vår» kunde.  Workshopen skulle vare i en time. (Én time!) Gjennom 16 års erfaring med å jobbe med ledere og prestasjonsutvikling har jeg i hvert fall kommet fram til en ting.

Folk samarbeider med folk de liker. Folk kjøper av folk de liker. Medarbeidere har tillit til ledere de liker.

Så spørsmålet, før alle problemstillingene over, blir «er du en person som folk liker?» og videre, «hva kan du gjøre for at folk skal like deg bedre?» Her er noen ideer:

1) Ønsker du å nå et økonomisk mål, trenger du å være god på relasjoner
Lederskapsfilosofien til Dale Carnegie har et stort fokus på relasjoner. Derfor møter vi noen ganger på motargumenter som «men det holder jo ikke bare å være trivelig, man må være målfokusert også». Ja, for å nå mål trenger vi å vite hvilke mål vi vil nå, og ha en plan for hvordan vi skal komme dit. Som regel er målene på et kollektivt nivå, ikke på individnivå. Det vil si, vi trenger å jobbe sammen med andre for å nå dem. Du kan være ekstremt målfokusert, men hvis du ikke får med deg folk, kommer du ikke til å nå målet uansett.

2) Ønsker du å lykkes med salget, kommer du lenger ved å være god på relasjoner
Tenk gjennom markedet du selv er i. Produkter og tjenester blir generelt likere og likere, kvaliteten er ofte ganske lik, og det samme gjelder teknologien. Så med mindre du har et produkt som er helt unikt, er det ikke produktet/tjenesten som er virksomhetens største konkurransefortrinn. Det er de som jobber der.

Det som skiller selskaper fra hverandre er personen bak produktet/tjenesten. Er personen ålreit? Gir personen meg en god følelse?

Flere og flere av våre kunder er opptatt av å være rådgivere for sine kunder (fordi markedet krever det). Men hvem tar imot råd av en de ikke liker? Å være en god rådgiver, langt utover å kun delen den faglige ekspertisen, handler om hvorvidt du klarer å bygge tillit, og klarer å sette deg inn i kundens perspektiv.

3) Ønsker du å lykkes som leder, trenger du å være god på relasjoner
Hva kjennetegner mennesker som er gode på relasjoner? De fleste av oss tenker alt for mye på oss selv. Å være gode på relasjoner handler i stor grad om å holde sitt eget ego under kontroll, og å være raus overfor andre. Noe som kan gi oss en pekepinn på hvordan vi ligger an er å stille oss spørsmål som:

  • Ser jeg situasjonen ut fra den andre personens perspektiv, eller mitt eget?
  • Tenkte jeg på den personens beste nå, eller mitt eget?
  • Fokuserte jeg på at vi skal skape resultater sammen, eller konsekvensene for meg hvis vi når/ikke når målene våre?
  • Bruker jeg et inkluderende språk, snakker om «oss» og «vi», eller sier jeg «jeg» og «dere»?
  • Når sist spurte jeg en medarbeider «Hva kan jeg hjelpe deg med?»
  • Når var sist jeg selv ba om hjelp, og dermed viste en person at jeg stoler på den, og har tillit til den?

Vi mennesker tar en del kognitive snarveier, og en av dem er å tenke veldig kategorisk. «Enten så er man en god leder, eller så er man ikke det». «Han er ekstrovert, hun er introvert». Det gjør det lettere for oss å prosessere informasjon, samtidig som det er en litt feilaktig måte å se på en del egenskaper på. I stedet for kategorier, la oss heller se for oss en skala hvor vi kan befinne oss ulike steder på den skalaen. På samme måte er det med relasjoner.

Det er ikke sånn at vi enten er gode på relasjoner, eller så er vi ikke det – og hvis vi ikke er det, så er vi dømt til å ikke være det resten av livet.

Det vi kan gjøre er å tilegne oss nye vaner, og flytte oss litt bortover på skalaen. Gjøre små nye tilnærminger i relasjon til andre mennesker. For eksempel stille litt flere spørsmål enn vi prater selv, være litt mer nysgjerrig neste gang vi er i samtale med andre, uten å overta samtale selv. Det er ofte små grep som kan gjøre store forskjeller.

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan skape resultater sammen med andre, meld deg på vår gratis workshop for ledere 20.09.

-Ellen

 

 

4 av 10 har dårlig oversikt over hva de skal gjøre etter ferien, er du en av dem?

Ahhhh, frokost klokken 11.00, en bok i hagestolen og dager uten en eneste aktivitet planlagt. Det er livet. Det er i alle fall det som har vært livet i noen uker i sommer.

Har du som meg, vært så heldig at du har hatt en behagelig og lang sommerferie? Og synes at det går litt tregt å komme tilbake igjen i hverdagsrutiner?

Jeg elsker, og brenner for jobben min. Jeg har gledet meg til å komme tilbake igjen på jobb. Likevel tar det litt lengre tid å komme meg opp igjen i fjerde-femte gir nå, den første uken etter jobb, enn det gjør en hvilken som helst september-uke.

 

Quotefancy-14260-3840x2160

I en undersøkelse Infact gjennomførte på vegne av Dale Carnegie Training fant de at hele 4 av 10 har ingen, eller kun delvis oversikt, over hva de skal gjøre når de kommer på jobb igjen etter ferien.

13% av ikke den minste anelse. Unge har mindre oversikt enn eldre. Menn har mindre oversikt enn kvinner. 

At unge mennesker har dårligst oversikt over arbeidsoppgaver etter ferien henger nok sammen med at de er uerfarne arbeidstakere, og derfor ikke er bevisst på hva som påvirker egne og bedriftens prestasjoner i like stor grad som mer erfarne arbeidstakere.

Det er ikke så farlig om vi gjesper litt ekstra mandag morgen etter ferien. Om vi derimot jobber på 50% av eget maskineri i en uke, eller to – er dette ikke bare et produktivitetstap for selskapet, det gir også liten mestringsfølelse for oss selv.

Så hva skal vi gjøre for å få en god start etter ferien? Her er fem ideer:

1. Organiser mail-innboksen. Fordel innkommende mailer inn i 1) prioriteres nå, 2) i løpet av uken, 3) Innen X dato. Slett alt du ikke trenger å ha liggende i innboksen.

2. Få unna ting som er enkle å få unna. Å komme tilbake igjen i jobbmodus kan ta litt tid etter ferien. Gi deg selv en god følelse på jobb ved å få unna arbeidsoppgaver som er enkle, men viktige å få gjort.

3. Sett av tid til selvrefleksjon. Hvem ønsker du å være denne høsten – overfor deg selv og de rundt deg? Hva ønsker du at folk skal karakterisere deg som? Effektiv? Motiverende? Omtenksom? Energispreder? Dette legger føringer for hvordan du fremstår og jobber fremover.

4. Har du lite å gjøre etter ferien? Snakk med din leder, eller nærmeste medarbeider om hva dere kan komme i gang med tidlig, eventuelt bruk tiden på å planlegge høsten så godt du kan.

5. Har du mye å gjøre etter ferien? Snakk med din nærmeste leder for en forventningsavklaring. Vi har alle en begrenset arbeidskapasitet, og det hjelper ingen parter å gå rundt og stresse for alt det du ikke får gjort. Sørg derfor for å få avklart hva som er viktigst å bruke tid på, og legg bort det du ikke får gjort noe med her og nå.

Og husk at det er ditt eget ansvar å komme inn i jobbmodus igjen. En kollega av meg sa en gang at det viktigste for å prioritere var å tenke gjennom”what your job pays you to do”. Hva blir du betalt for å gjøre på jobb? Start der, så kommer du i gang! Det gagner både deg og arbeidsgiveren din.

-Ingrid Schjelderup Bygland, ledertrener i Dale Carnegie Training

Ønsker du en kickstart etter ferien?  Dale Carnegie Training arrangerer en workshop for ledere i Kommunikasjon og lederskap 23. august. Og det beste av alt, den er gratis. Meld deg på her, begrenset med plasser. 

 

 

Stressa før ferien?

SWRREC0K3A.jpg

Da er du ikke alene! De fleste av dem jeg snakker med for tiden føler de har mye som må være gjort før ferien. Det er budsjetter og prosjekter som skal landes, avklaringer som skal i boks, og oppgaver som har hopet seg opp. Jeg vet allerede nå at det blir en hektisk og krevende høst, og kjenner at det kan bli utfordrende å holde høsten på avstand i ferien. Jeg trenger å gi meg selv en god avslutning før ferien, og nyte fridagene når jeg har fri. Så hva skal til nå, for at du får en god avslutning før ferien? Følg sjekklisten, så gir du deg selv en bedre mulighet for en god start på sommerferien!

  • Avklar jobbforventninger:
Dette gjelder både oppover og nedover i organisasjonen. Avklar arbeidsoppgaver og forventninger med din leder. Som leder, snakk med dine medarbeidere, slik at dere får avklart felles forventninger. På denne måten får du ro ved at du vet hva du kan forvente av dine medarbeidere, og de vet hva de skal gjøre for å leve opp til forventningene.
  • Prioriter, prioriter, prioriter:Tenk over hva du må bli ferdig med før sommeren, og hva som kan vente. Prioriter de store oppgavene, som krever mest tid og energi, først. Start dagen med den mest utfordrende oppgaven. Det er gjerne de utfordrende oppgavene vi har utsatt som vi ofte tenker på når vi er på ferie.
  • Deleger og lag gode rutiner for ferieavvikling: Når du går igjennom prioriteringslisten din, se etter mulighetene for å delegere oppgaver. Skal noen andre kolleger være igjen når du tar ferie? Kan de gjøre unna noen av dine oppgaver da?
  • Planlegg høsten, og rydd unna: En undersøkelse vi har gjennomført viste at mange møter opp på kontoret uten å vite hva de skal sette i gang med etter ferien. Sørg for å få booket møter og leveranser for høsten i kalenderen. På den måten kommer du lettere i gang etter sommerferien, samtidig som det gir større ro før ferien. Bruk den siste uken før ferien på å tømme mail-innboksen, og rydde kontorpulten din. Da er det mye hyggeligere å komme tilbake fra ferie!
  • Vær på ferie når du er på ferie. Når du er på ferie, forsøk å legge bort bekymringene rundt det du gjorde, eventuelt skulle ha gjort før ferien, og alt du må rekke over til høsten. Dårlig samvittighet skaper ingen verdi! Noter heller viktige ideer, tips, inspirasjoner som du får på ferie, og sjekk e-posten hvis det gjør deg roligere. Det viktigste er at tankene dine er på riktig sted!

Hvis du følger denne sjekklisten, er sjansene større for at du gir deg selv en god start på neste halvår, og en litt roligere ferie. Men hvor mange av oss gjør egentlig det? De fleste av oss vet hva vi burde gjøre, men så kommer hverdagen og spiser av tiden vår, og vi ender opp med å gå i de samme sporene som vi har gjort før. Autopiloten vår er så sterk at det er mye som skal til for å endre hvordan vi jobber.

Ønsker du å satse, eller bli satset på denne høsten? Meld deg på en workshop i kommunikasjon og lederskap, så får du vite mer om hvordan Dale Carnegie jobber for å endre vaner, og skape bedre prestasjoner.

– Grete Valseth

Hva kjennetegner mennesker som virkelig klarer å engasjere andre?

8T9Y244TK8

Torsdag for noen uker siden stod en av deltakerne i lederprogrammet Kommunikasjon og lederskap i knestående midt i halvsirkelen, strakk seg etter dørklinken og holdt seg for ryggen mens ansiktet vred seg i smerte. «Hjelp!» tenkte jeg. «Nå må vi så fort som mulig få tak i noe helsepersonell».  Denne torsdagen stod kommunikasjon på programmet og hans oppgave og mål var å engasjere målgruppen. Bjørn var så overbevisende der han stod foran oss, at vi trodde han hadde skadet ryggen sin på ekte; på nytt igjen. I realiteten var han bare god til å gjenoppleve en spesifikk situasjonen. Han engasjerte i hvert fall oss andre i salen!

Hvorfor er noen mennesker mer engasjerende enn andre? Og hva kjennetegner mennesker som er gode til å selge inn ideene sine?

1. De tror på det de sier
Du kan se det i øynene. Du kan se det i energien. Det er nesten som om det er en intensitet i ordene som kommer ut av munnen.  Det er kjedelig å høre på uengasjerte kolleger, eller selgere som ikke selv tror på det de forsøker å selge inn. Da tenker jeg «Kom igjen? Dette er jobben din. Hvordan skal du overbevise meg, når det er så tydelig at du ikke selv er overbevist?». Og kanskje er de overbevist, det bare kommer ikke frem. Sørg for at du viser at du tror på det du sier!

2. De har en trygghet over seg
Hvis det vi sier, og kroppsspråket vårt sender motstridende signaler – hva ilegger vi mest vekt? Jo, kroppsspråket. De som er engasjerende har ikke pugget et manus, og faller ikke helt ut av det ved et spørsmål, eller distraksjon. De har nok eierskap til budskapet slik at de kan ta ting på direkten og fortelle løst og ledig om det. De har en ro i seg når de forteller.

3. De bruker alle sine ressurser
Mennesker som er engasjerende bruker kroppsspråket og stemmen sin aktivt. Hvor dørgende kjedelig er det ikke å se på en som står rett som en strek og snakker monotont om et emne? Hvis du ønsker å engasjere; vis målgruppen at du har tro på det du sier med hele kroppen. Bruk gester for å underbygge poenger. Varier stemmeleie og bruk pauser aktivt for å skape stemning og kontraster i ditt budskap.

4De setter budskapet i rett kontekst. 
Du snakker ikke til en treåring om kalkyler, bunnlinje, eller faktureringsgrad. Det sier noe om at kontekst alltid går foran budskap. Det spiller ingen rolle hvor godt budskap du har, hvis du ikke tilpasser budskapet til konteksten. Det er to feller som er lett å tråkke i, og det er å snakke over, eller under kunnskapsnivået til målgruppa. Sørg derfor for å ha nok kunnskap om målgruppen slik at du treffer med budskapet ditt.

5. De synliggjør verdi – What’s In it for them!
Mennesker som er engasjerende vet at det ikke handler om dem, det handler om målgruppen. Skal du selge inn deg selv, eller en ide må du synliggjøre verdi for målgruppen. Folk vil ikke bli solgt til, eller få overbevisning tredd ned over hodet – de vil bestemme selv om de kjøper ideen eller ikke. Og skjønner de verdien for seg selv eller selskapet, øker sannsynligheten for at de nettopp lar seg overbevise!

– Ingrid

Kommunikasjon og lederskap er et lederprogram med fokus på kommunikasjon – for deg som vil bli en modigere og tydeligere medarbeider og leder, ekspert på å bygge gode relasjoner, få gjennomslag og engasjere.

Ta kontakt for en uforpliktende PRAT: Ingrid – 92 89 69 55